To ganger utsatte vi tellinga i år. Årsaken var de spesielle forholdene som vi hadde med mye is både på Målselva og i fjordsystemene rundt. Sannsynligvis på grunn av regn og mildvær som førte store mengder ferskvann ut i fjorder og sund. Ferskvannet er lettere enn saltvann, det flyter oppå – og fryser til is når det blir kaldt nok. Vi la merke til det innerst i Finnfjorden, i Laksfjorden på Senja, og på Gisundet der hurtigbåtene ikke kom seg til Lundkaia på Finnsnes. For ikke å snakke om i utløpet av Målselva, der isen lå helt til kaia på Målsnes og strakte seg tvers over fjorden til Indre Sultindvika. Vraket av fraktebåten Otra, som vi kjenner godt fra ekstraturene våre de siste årene etter at vi har vært ferdig med tellingene på søndag, lå innefrosset som ei polarskute. 

Slik så det ut på Rossfjorden to dager før vi hadde tenkt oss på den første av de utsatte tellingene. Foto: Jann-Oskar.

Og slik så det ut fra Sultindvika i utløpet av Målselva. I bakgrunnen brygga på Målsnes. Foto: Jann-Oskar.

Otra lå der og så ut som restene av ei innefrosset polarskute. Foto: Jann-Oskar.

Så sent som lørdag en uke før tellinga lå isen slik. Den påfølgende torsdagen ble det gjort en tur utover til Sultindavika for å sjekke forholdene. Da hadde isen trukket seg så langt tilbake og oppover elva, at vi fant ut at nå kunne vi endelig gjennomføre marstellinga.

Det er vanlig at vi treffes utenfor Prix på Olsborg kl 0900 på lørdag og i Vassendveien på Finnfjordeidet til samme tid på søndag. Værmeldinga lovet oss ikke optimale forhold, men vi har telt under vanskelige forhold tidligere, så vi lot oss ikke stoppe av at det var medlt noen dråper med regen og litt vind på Yr.

Her er de fleste av gjengen som deltok på tellinga på lørdag. Til venstre står Saskia, mannen med hatten er Jann-Oskar og bak han skjuler Helen seg. Så kommer Hermien, Hans, Frank, Magne og Steinar. Per tok bildet.

Lørdag

Så, lørdag den 23. mars var vi klar. Ved Prix stilte disse opp: Helen og Saskia, Hans, Hermien, Per, Frank, Steinar, Magne, og Jann-Oskar. Særdeles hyggelig var det å ha med en representant for den yngre garde, Saskia på 11 år.

Det var i grunnen greie forhold, pluss 4 grader Celsius og ikke mer vind enn vi tålte. Vi fikk en liten byge da vi kom nedover til Hollenderneset, men det var da også alt – etter det skribenten husker.

Det var meldt høy flo, og erfaringene vår tilsa at sjøen ville komme raskt når den begynte å stige, slik at Frank tok med seg Per, Hans og Hermien og kjørte i forveien for å få med seg silendene før det trakk unna på flo sjø. Resten av gjengen tok seg den tida de trengte da de nådde iskanten i området ved Hollenderneset.

Frank og hans passasjerer kom etter hvert tilbake og kunne rapportere ca. 950 silender. Vi vet jo at det kan være mye aktivitet på disse fuglene, og vi har tidligere gjort oss et anslag ut fra telling på bilder, at det til enhver tid vil være ca 20 % av endene som dykker. Det er da ikke usannsynlig at det virkelige antallet denne dagen lå ca 1150 silender i utløpet av Målselva. Dette er et lavere antalll enn det vi pleier å ha. Ut fra andre observasjoner er det imidlertid en del som tyder på vi hadde en annen type observasjoner enn det vi pleier å ha. Vi tenker at den sene tellinga kan være årsaken til det. Blant annet observerte vi et stort antall av både tjeld og hettemåse, og det er ikke vanlig på marstellinga.

Under pausen som vi hadde på brygga på Målsnes, blåste det friskt nok til at vi nesten snudde der. Akkurat dét ville imidlertid bryte for mye med rutinene våre, så vi kjørte selvfølgelig utover til Korris, slik vi pleier å gjøre. Og det betalte seg i en liten flokk med haveller, en gulnebblom, ei nise og en sel. Vi fikk ikke sett selen lenge nok til at vi fikk konstatert om det var en steinkobbe eller havert. Sistnevnte har vært sett tidligere her ute, selv vi nok kan regne med at steinkobben er vanligere.

Sangsvana er blitt et fast innslag på disse turene. Bildet er tatt av Per.

Søndag

På søndag stilte Per, Steinar, Magne og Jann-Oskar.

Det er heldigvis ikke så ofte at vi opplever at det regner på sjåføren gjennom passasjervinduet på høyresiden – bak. Mellom Straumen og Neset var forholdene derfor så vanskelige at vi ikke fikk gjennomført telling slik vi pleier. Vi har kan derfor ikke hevde at vi har full kontroll på antalle stokkender, og flokken med fjæreplytt som vi pleier å ha her, var ikke mye å kjøre heimana for denne søndagen. Vi satt lenge i bilen ute på Rossfjordneset. Under et par korte omganger med opphold, kunne vi derfor ta teleskopene i bruk. Ellers så opplevde vi mange kikkertlinser med dugg og regn denne dagen. Likevel klarte vi å holde ut til kl 1230 før vi satte kursen heimover igjen. Men det ble ingen tur til Sultindvika og Steinheim denne gangen.

 Storskarven har flyttet ned fra taket på brygga og ser ut til å ha funnet seg til rette på kaistolpene. Og ikke fullt så påvirket av surt være med regn og vind som det et gjeng med observatører var denne dagen. Bildet er tatt av Jann-Oskar.

Observasjonene denne helga:

Lørdag
7 havørner
20 svartbak
43 sangsvaner
28 gråmåser
7 uspesiferte ungfugler av måse
Ca. 85 hettemåser
13 fiskemåser
2 kvinender (hanner)
Ca. 40 tjeld
52 stokkender (en med uvanlig fjærdrakt)
1 storskarv
16 haveller
1 gulnebblom
1 nise
1 sel

Søndag

Rossfjordstraumen
15 sangsvaner
23 stokkender

Rossfjordneset
Ca. 60 tjeld
Ca. 10. gråmåser
2 svartbak
Ca. ett dusin fjæreplytt
9 storskarver
1 gråhegre
1 ung havørn

OLYMPUS DIGITAL CAMERAHelgen 10. – 11. november var det klart for årlige novembertellinga av overvintrende sjøfugl. Som vanlig med oppmøte på Olsborg på lørdag og på Finnfjordeidet på søndag.

Svært så hyggelig vær begge dagene med temperaturer rundt fem plussgrader, vindstille og god sikt. I det store og hele ideelle forhold.

De som stilte var på lørdag Helen, Steinar, Hans og Hermien, Frank, Trond og Anne Katrine, og Jann-Oskar. På søndag stilte alle disse unntatt Hans og Hermien, mens Mette slo seg på lag utover til Rossfjordeneset.

Målsnes på lørdag

Som vanlig lå det rikelig med silender i utløpet av Målselva. Om enn ikke så mange som det har pleid å være de siste årene. Men ca. 1800 silender er ikke så verst resultat. Vi funderte litt over om grunnen til at det var ferre silender denen gangen kan ha noe å gjøre med at det ennå ikke er kommet snø, og at mange elver og vatn ikke er frosset til ennå.

Ellers så hadde vi disse resultatene totalt for lørdag:

Stokkand 200+

Gråmåse 180+

Fiskemåse ca. 35

Svartbak 10

Havelle 5

Storskarv 1

I tillegg hadde vi 4 observasjoner av havørn. Og et svært så hyggelig møte med ei haukugle mellom Eidbukta og Skog. Den var aktiv, men flyttet seg ikke over større område enn at vi fikk studere den ei langs stund.

De sitter ofte slik, haukuglene, og speider etter bytte fra en telefonledning.

Søndag mellom Rossfjordstraumen og Rossfjordeneset

I ytterenden av Rossfjordvatnet observerte vi 3 haveller, 1 stokkand og 7 kvinender. Dette er faktisk i overkant av hva vi ellers pleier å observere herfra. Vanligvis pleier isen å ligge på vatnet helt ut til det faste observasjonspunktet vårt. I år er det ennå ikke lagt seg is på vatnet i det hele tatt.

Fra brua i Straumen kunne vi observere 18 stokkender og 1 fossekall. Herfra pleier vi som regel å se et tjuetalls sangsvaner. Denne gangen så vi ingen. Det har nok sitt å si at det de siste par ukene har ligget rundt 40 sangsvaner i utløpet av Finnfjordvatnet øverst i vassdraget. Sangsvanene var jo også fraværende i telleområdet på lørdag.

Totalt ellers for søndag:

Stokkand 64

Havelle 2

Ærfugl 14, en han og 13 hofargete.

Sjøorre 1

Storsakrv 8

Svartand 9

Fjæreplytt 100+

Havørn 1

De siste årene har vi sett at flokken med fjæreplytt har minket. Denne flokken var den minste vi har sett siden tellingene begynte – om ikke minnet spiller oss et puss.

Steinheim

Det er ikke uvanlig at vi tar oss en tur innover til Sultindvika og Steinheim når vi har gjennomført søndagstellingen. Så også denne gangen. Vi så en liten flokk med ærfugl på turen innnover, og fikk fotografert en spektakulær solnedgang. Høydepunktet på turen innover for denne skriveren, og flere i gjengen virket det som, var den store steinen ved veienden på Steinheim. Den er utrolig innholdsrik og virkelig verdt et besøk for den som lar seg fascinere av lav og mose. Det blir nok et par ekskursjoner hit for i alle fall to av deltakerne denne helga.

Tenker at dette er en rimelig grunntil at det kalles Steinheim ved veienden.

Ved steinen. Helen, Anne-Katrine og Trond.

Takk til deltakerne for to svært trivelige, inspirerende og lærerike dager.

Jann-Oskar

Tjelden er en av de mest lettkjennelige og vanlige vadefuglene i hele landet. Her oppe i nord er den sett på som et av de første vårtegnene, og det gjør alltid godt å se de første som dukker opp, kanskje allerede tidlig i mars. I år er tjelden valgt til Årets Fugl av Norsk Ornitologisk Forening. Dette mye på grunn av at det i de senere år er registrert en viss nedgang i bestanden i de områdene våre fugler oppholder seg om vinteren i Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Slik er det ofte vi ser den; speidende fra et utkikkspunkt i fjæra. (Foto: Jan Inge Karlsen)

I Nord-Norge er tjelden enda mest å betrakte som en kystfugl, men lengre sør i landet begynner den også å trekke litt innover i landet. Som kystfugl foretrekker tjelden skjell, kråkeboller og diverse småkryp i fjæra, mens de fuglene som har trukket innover landet har fått smaken på meitemark. Tjelden er en storspiser som godt kan spise opp mot 40 prosent av sin egen kroppsvekt daglig!

Fjærdrakten må stelles! (Foto: Jan Inge Karlsen)

På latin heter tjelden Haematopus ostralegus, der haematopus betyr blodfot, mens ostralegus betyr østerssamler.
Dersom du har lyst til å bidra med observasjoner kan du gjøre dette på egne sider på fuglevennen.no, eller registrere som vanlig på artsobservasjoner.no.

Det var meldt et heller trasig vær sist helg, og det viste seg jo å slå til. Likevel tok vi sjansen på å kjøre telling på lørdag, siden det var meldt ok vær utover dagen. For å rekke begge områdene, valgt vi å dele oss i to grupper. Frank, Hans, Hermien og Magne tok seg av Målsnes, mens Jann-Oskar, Steinar og Ketil tok seg av Rossfjorden.

Vinden tok mer på Målsnes enn i Rossfjorden. Dermed ble Målsnestellinga noe amputert. For å bøte på det, har Frank og Jann-Oskar bestemt seg for å telle silender i utløpet av Målselva på torsdag. Tallene nedenfor for siland er derfor foreløpige. Vind og bølger gjorde det vanskelig å få full oversikt.

Ung havørn (Foto:Jan Inge Karlsen)

Tellingene på Målsnes

Frisk bris til kuling, snøbyger og -7 grader.

Siland  500 +
Stokkand        70
Sangsvaner      28
Svartbak                     17
Gråmåke         10
Fiskemåke      30
Storskarv        3
Kvinand          1
Laksand                      2
Hegre  1
Havelle           50
Havørn           3

Tellingene for Rossfjorden

Bris, opphold, -5 grader, god sikt

Sangsvaner  23

Stokkand        34

Gråmåse         7

Storskarv        5

Fjæreplytt 300 +

Havørn 1

Som vanlig tok Rossfjordgjengen turen utover til Sultindvika/Steinheim. Bortsett fra en ung storskarv og ei gråhgre på Målsjorda, var det lite fuggel å se. Vi så noen silandhalser stikke opp over bølgetoppene i utløpet av Målselva.

Sangsvaner fra Målselvdeltaet (Foto: Frank Nygård)

Torsdag foretok Frank og jeg «reservetellinga» i Målselvutløpet. Det er ikke ofte at forholdene er så gode som de var da. Klarvær og vindstille og ca. – 6. Det kunne ikke annet enn å bli en veldig bra dag.

Årsmøte i Midt-Troms Naturlag onsdag 14.03.2017:

14 personer møtte opp. Frank redegjorde for årsmelding 2017  og styret ble gjenvalgt. Jann-Oskar viste noen bilder fra fuglefôringa i hagen på Finnfjordeidet. I tillegg fortalte Jann-Oskar om kartleggingsarbeidet som er gjort de to-tre sisteårene og i fjor i Sifjordura, Brannmyra-Skatvika og Vardnesmyra på Senja. Han fortalte også om kartleggingsarbeidet på Kåfjordfjellet og Fjellbygda i Balsfjord + Devdislia og ved Dividalen fuglestasjon. Kartleggingsarbeidet blei leda av Jann-Oskar og Karl-Birger og noe i samarbeid med Fjordmuseet på Storsteinnes. I tillegg pratet vi om videre aktiviteter i 2018, utsetting av uglekasser og hornuglekurver og flere kartleggingsturer til våren og sommeren + besøk til Dividalen fuglestasjon i løpet av våren eller til høsten. I tillegg blei det fortalt litt om all dugnadsarbeidet som er gjort på fuglestasjonen i Dividalen. Jann-Oskar, Magne og Frank har bidratt mye med gratisarbeid alle disse årene i oppgraderinga av fuglestasjonen. Det blei også pratet om at vi skal prøve våren 2018 å få sjekket de fleste ugleholkene som er satt ut av Geir-Harald. Disse ble ikke sjekket våren 2017. Det var et dårlig ugleår i 2017 og de kassene som ble sjekket rundt i Balsfjord, Skibotn, Signaldalen og nedre delen av Dividalen, var alle uten uglehekkinger.

Vigdis

Jann-Oskar viser bilder fra fugleforinga heime (Foto: Vigdis Frivoll)

Lydhøre medlemmer følger med på Jann-Oskar`s fortelling (Foto: Vigdis Frivoll)

Resten av forsamlingen (Foto: Vigdis Frivoll)

Vaktsom haukugle fra Storbukta, Altevatn. (Foto: Jan Inge Karlsen)

No e det haukugle «bonanza»: I går kveld kjørte Karl-Birger og eg strekninga Seljelvnes – Lakselvdalen videre mot Lakselvbukt. Dalen e på ca 20 km og der hadde vi 6 aktive haukuglepar og ei varslende perleugle. Vi konsentrere oss om haukugle for vi regne med at de fleste perleuglan e gått til hekking. Vi forstyrre ikkje perleuglan no for de e sårbare under ruginga. Kjørte videre litt utover frå Lakselvbukt, men hørte ikkje nån ugler der. Flott nordlys og minus 13 gr. Haukugleinvasjonen frå øst (Finland – Russland) høsten 2017 gir flotte resultata.

Vigdis

Karl-Birger, Per Steinar og eg var kjørende lørdag 10. mars tel Nordfjordbotn, Aursfjorden og over til Ytre- og Indre Fiskelausvatn og etterpå ned til Storsteinnes og forbi Kjosvatnet til E6. Det var litt snyfjon i lufta, minus 11 gr. og en liten bris enkelte plassa. Ugleforholdene var stort sett gode og det gav flotte resultata. Vi hørte på turen 5 perle- og 1 spurveugle + 1 par haukugle og 7 haukuglehanner. Det var kjempetrivelig å se uglene i lyset frå bilen. Vi konsentrerte oss på slutten berre med å høre etter haukugler fordi det var kaldt og vi blei litt forfrosne, spesielt på føttern. Når vi kom heim tel Fuggelli midnatt, hukra perleugla våres så fint på kassen. Per Steinar har også perleugle hukrende på Brenna, Hatteng. Jan Gunnar har perleugle hukrende på Seljelvnes. Matias har hørt fleire ugler hukre på Storsteinnes, både perle- og haukugler. Hornugle er i tillegg hørt hukrende fleire plassa i Balsfjord. Lill-Karin Elvestad har 1 par haukugle jaktende rundt huset i Kjerkevika. Steinar har tidligare i vinter hørt perleugle hukre på én av kassene på Aspelund. Eg hadde perleugle hukrende på Frivoll 26.januar. Vi har også fleire perle- og haukugler hukrende i Nordkjosbotn området. Vi har også hørt om ugle på kasse i Signaldalen via Jan Gunnar.

Dette her lover godt for hekking av ugler utover våren.

Da er det bare å håpe på god fangst når kassene skal sjekkes utpå våren. Denne krabaten (perleugla) ble merket i Karlstad-området i Målselv i 2013. (Foto: Jan Inge Karlsen)

Mvh

Vigdis

Snart begynner våre små (og noen litt større) venner å lete etter bolig for familien. Det betyr at om du skal snekre nye fuglekasser så begynner det å haste. Å bygge fuglekasser er egentlig ingen heksekunst, for boligsøkerne er ikke alltid SÅ kritiske til utførelsen.

Men skulle du ønske en mer vitenskapelig og byggteknisk fullkommen variant så er oppskriften her: https://www.sintef.no/contentassets/6d2ea8c4b30e4145b6676fdd6842cc9c/fuglehus.pdf

Jan Inge

Konglebiten er en forholdsvis stor fugl i finkefamilien. Gamle hanner kan ha en ganske kraftig rødfarge på hode, bryst og overgump, mens yngre hanner og hunner er mer oransje eller gulgrønn i fjærdrakten. Den hekker i hovedsak i Øst-Finnmark og på indre Østland, men også i furuskogene i indre deler av Midt-Troms og nordover gjennom Storfjord, Nordreisa og Kvænangen. I ytre områder av Troms ses den bare utenfor hekketiden, selv om egnet habitat finnes både på Senja og i Malangen.

Denne ble påtruffet i Fjordgård på yttersia av Senja, en litt uvanlig lokalitet.

I vinter har det vært en liten invasjon av konglebit i Troms, og den er meldt inn på http://www.artsobservasjoner.no i det meste av fylket, med det mangler observasjoner fra kystkommunene mellom Lenvik og Harstad. Det er også sparsomt med observasjoner fra Nord-Troms og fra Senja. Dette kan jo skyldes at det ikke er så mange som legger ut observasjoner på nett i disse områdene. Sannsynligvis er det de store mengdene rognbær vi har hatt denne sesongen som har lokket de store flokkene med konglebit til våre områder. Vi får bare håpe at noen blir igjen her og går til hekking i egnede lokaliteter.

Konglebit heter Pinicola enucleator på latin. Pinicola kommer fra pinus = furu og colo som betyr bo; altså en som bor i furuskog. Enculeo kommer av enukleere, som betyr å fjerne kjerner, noe som hinter til fuglens evne til å plukke kjerner ut fra bær. Uansett er konglebiten en vakker og trivelig gjest, og jeg oppfordrer medlemmene våre til å dra ut for å se etter den, og registrere observasjonene på artsobservasjoner.no.

Det var ei hamring og ei banking, og snekring og spikring, så det ikke var ørens lyd å få. Det handler om mandag 25. og tirsdag 26. april. Da samlet nemlig Barnas turlag i Målselv et solid knippe med barn til snekring av fuglekasser i sløydsalen på Bakkehaug skole.

Hamring og banking og snekring og spikring…

Arne-Oskar i dyp konsentrasjon over jobben.

Filip og Mathea traff spikerne på hodet.

Noe – bare noe! – av produksjonen.

Og hvilket engasjement! Hvilken konsentrasjon! Og for en innsatsvilje! Undertegnede har aldri sett maken til innsatsvilje, iver og arbeidsglede.

Og for et lydnivå! For oss litt mer aldersstegne var det litt av en utfording å kunne føre en samtale. Likevel gikk praten livlig under hele seansen.

Kassesenkringen var et felles opplegg i samarbeid mellom Barns turlag i Målselv og Midt-Troms naturlag. Naturlaget fikk Montar på Moen til å prefabrikere kasser, ferdig med hull for spiker og det hele. Der hadde Jørn Haugli hos Montar gjort seg gode tanker og en god jobb for at ungene ikke skulle møte for mye frustrasjon, men heller oppleve mestring når de skulle slå sammen kassene. Og jammen mestret ungene oppgaven til fulle. Til sammen de to ettermiddagene ble det slått sammen femti kasser, hvilket er en stor prestasjon for.

I tillegg til å snekre kasser, ble det vist bilder og fortalt om hvilke fugler de kunne forvente å finne reir av i kassene. De fikk også gode råd om hvordan de skulle forholde seg til rugende fugl. Og som under snekringen, var ungene lydhøre og engasjerte og kunne bidra med sine egne historier.

Når dette legges ut på nettet, er sikkert Barnas turlag i ferd med å henge opp kassene, både de som skal henges opp langs ei ”kasseløype” i skogen, og den kassen som hver enkelt deltaker fikk med seg heim. Når fugleungene er blitt store nok, skal vi forsøke å få til en runde der ungene i Barnas turlag blir med oss ut og sjekker kasser og får se hvordan vi gjør det når vi ringmerker fugler.

Takk til Geir-Harald som var med og bidro med gode råd om opphenging og hvordan man kunne nærme seg kassene. Til Hermien som vår kontaktperson i naturlaget, og til Lotta som stod for arrangementet for Barnas turlag.

Men mest av alt en stor takk til ungene som la ned så stort engasjement og innsatsvilje!

Jann-Oskar