Det var meldt et heller trasig vær sist helg, og det viste seg jo å slå til. Likevel tok vi sjansen på å kjøre telling på lørdag, siden det var meldt ok vær utover dagen. For å rekke begge områdene, valgt vi å dele oss i to grupper. Frank, Hans, Hermien og Magne tok seg av Målsnes, mens Jann-Oskar, Steinar og Ketil tok seg av Rossfjorden.

Vinden tok mer på Målsnes enn i Rossfjorden. Dermed ble Målsnestellinga noe amputert. For å bøte på det, har Frank og Jann-Oskar bestemt seg for å telle silender i utløpet av Målselva på torsdag. Tallene nedenfor for siland er derfor foreløpige. Vind og bølger gjorde det vanskelig å få full oversikt.

Ung havørn (Foto:Jan Inge Karlsen)

Tellingene på Målsnes

Frisk bris til kuling, snøbyger og -7 grader.

Siland  500 +
Stokkand        70
Sangsvaner      28
Svartbak                     17
Gråmåke         10
Fiskemåke      30
Storskarv        3
Kvinand          1
Laksand                      2
Hegre  1
Havelle           50
Havørn           3

Tellingene for Rossfjorden

Bris, opphold, -5 grader, god sikt

Sangsvaner  23

Stokkand        34

Gråmåse         7

Storskarv        5

Fjæreplytt 300 +

Havørn 1

Som vanlig tok Rossfjordgjengen turen utover til Sultindvika/Steinheim. Bortsett fra en ung storskarv og ei gråhgre på Målsjorda, var det lite fuggel å se. Vi så noen silandhalser stikke opp over bølgetoppene i utløpet av Målselva.

Sangsvaner fra Målselvdeltaet (Foto: Frank Nygård)

Torsdag foretok Frank og jeg «reservetellinga» i Målselvutløpet. Det er ikke ofte at forholdene er så gode som de var da. Klarvær og vindstille og ca. – 6. Det kunne ikke annet enn å bli en veldig bra dag.

Årsmøte i Midt-Troms Naturlag onsdag 14.03.2017:

14 personer møtte opp. Frank redegjorde for årsmelding 2017  og styret ble gjenvalgt. Jann-Oskar viste noen bilder fra fuglefôringa i hagen på Finnfjordeidet. I tillegg fortalte Jann-Oskar om kartleggingsarbeidet som er gjort de to-tre sisteårene og i fjor i Sifjordura, Brannmyra-Skatvika og Vardnesmyra på Senja. Han fortalte også om kartleggingsarbeidet på Kåfjordfjellet og Fjellbygda i Balsfjord + Devdislia og ved Dividalen fuglestasjon. Kartleggingsarbeidet blei leda av Jann-Oskar og Karl-Birger og noe i samarbeid med Fjordmuseet på Storsteinnes. I tillegg pratet vi om videre aktiviteter i 2018, utsetting av uglekasser og hornuglekurver og flere kartleggingsturer til våren og sommeren + besøk til Dividalen fuglestasjon i løpet av våren eller til høsten. I tillegg blei det fortalt litt om all dugnadsarbeidet som er gjort på fuglestasjonen i Dividalen. Jann-Oskar, Magne og Frank har bidratt mye med gratisarbeid alle disse årene i oppgraderinga av fuglestasjonen. Det blei også pratet om at vi skal prøve våren 2018 å få sjekket de fleste ugleholkene som er satt ut av Geir-Harald. Disse ble ikke sjekket våren 2017. Det var et dårlig ugleår i 2017 og de kassene som ble sjekket rundt i Balsfjord, Skibotn, Signaldalen og nedre delen av Dividalen, var alle uten uglehekkinger.

Vigdis

Jann-Oskar viser bilder fra fugleforinga heime (Foto: Vigdis Frivoll)

Lydhøre medlemmer følger med på Jann-Oskar`s fortelling (Foto: Vigdis Frivoll)

Resten av forsamlingen (Foto: Vigdis Frivoll)

Vaktsom haukugle fra Storbukta, Altevatn. (Foto: Jan Inge Karlsen)

No e det haukugle «bonanza»: I går kveld kjørte Karl-Birger og eg strekninga Seljelvnes – Lakselvdalen videre mot Lakselvbukt. Dalen e på ca 20 km og der hadde vi 6 aktive haukuglepar og ei varslende perleugle. Vi konsentrere oss om haukugle for vi regne med at de fleste perleuglan e gått til hekking. Vi forstyrre ikkje perleuglan no for de e sårbare under ruginga. Kjørte videre litt utover frå Lakselvbukt, men hørte ikkje nån ugler der. Flott nordlys og minus 13 gr. Haukugleinvasjonen frå øst (Finland – Russland) høsten 2017 gir flotte resultata.

Vigdis

Karl-Birger, Per Steinar og eg var kjørende lørdag 10. mars tel Nordfjordbotn, Aursfjorden og over til Ytre- og Indre Fiskelausvatn og etterpå ned til Storsteinnes og forbi Kjosvatnet til E6. Det var litt snyfjon i lufta, minus 11 gr. og en liten bris enkelte plassa. Ugleforholdene var stort sett gode og det gav flotte resultata. Vi hørte på turen 5 perle- og 1 spurveugle + 1 par haukugle og 7 haukuglehanner. Det var kjempetrivelig å se uglene i lyset frå bilen. Vi konsentrerte oss på slutten berre med å høre etter haukugler fordi det var kaldt og vi blei litt forfrosne, spesielt på føttern. Når vi kom heim tel Fuggelli midnatt, hukra perleugla våres så fint på kassen. Per Steinar har også perleugle hukrende på Brenna, Hatteng. Jan Gunnar har perleugle hukrende på Seljelvnes. Matias har hørt fleire ugler hukre på Storsteinnes, både perle- og haukugler. Hornugle er i tillegg hørt hukrende fleire plassa i Balsfjord. Lill-Karin Elvestad har 1 par haukugle jaktende rundt huset i Kjerkevika. Steinar har tidligare i vinter hørt perleugle hukre på én av kassene på Aspelund. Eg hadde perleugle hukrende på Frivoll 26.januar. Vi har også fleire perle- og haukugler hukrende i Nordkjosbotn området. Vi har også hørt om ugle på kasse i Signaldalen via Jan Gunnar.

Dette her lover godt for hekking av ugler utover våren.

Da er det bare å håpe på god fangst når kassene skal sjekkes utpå våren. Denne krabaten (perleugla) ble merket i Karlstad-området i Målselv i 2013. (Foto: Jan Inge Karlsen)

Mvh

Vigdis

Snart begynner våre små (og noen litt større) venner å lete etter bolig for familien. Det betyr at om du skal snekre nye fuglekasser så begynner det å haste. Å bygge fuglekasser er egentlig ingen heksekunst, for boligsøkerne er ikke alltid SÅ kritiske til utførelsen.

Men skulle du ønske en mer vitenskapelig og byggteknisk fullkommen variant så er oppskriften her: https://www.sintef.no/contentassets/6d2ea8c4b30e4145b6676fdd6842cc9c/fuglehus.pdf

Jan Inge

Konglebiten er en forholdsvis stor fugl i finkefamilien. Gamle hanner kan ha en ganske kraftig rødfarge på hode, bryst og overgump, mens yngre hanner og hunner er mer oransje eller gulgrønn i fjærdrakten. Den hekker i hovedsak i Øst-Finnmark og på indre Østland, men også i furuskogene i indre deler av Midt-Troms og nordover gjennom Storfjord, Nordreisa og Kvænangen. I ytre områder av Troms ses den bare utenfor hekketiden, selv om egnet habitat finnes både på Senja og i Malangen.

Denne ble påtruffet i Fjordgård på yttersia av Senja, en litt uvanlig lokalitet.

I vinter har det vært en liten invasjon av konglebit i Troms, og den er meldt inn på http://www.artsobservasjoner.no i det meste av fylket, med det mangler observasjoner fra kystkommunene mellom Lenvik og Harstad. Det er også sparsomt med observasjoner fra Nord-Troms og fra Senja. Dette kan jo skyldes at det ikke er så mange som legger ut observasjoner på nett i disse områdene. Sannsynligvis er det de store mengdene rognbær vi har hatt denne sesongen som har lokket de store flokkene med konglebit til våre områder. Vi får bare håpe at noen blir igjen her og går til hekking i egnede lokaliteter.

Konglebit heter Pinicola enucleator på latin. Pinicola kommer fra pinus = furu og colo som betyr bo; altså en som bor i furuskog. Enculeo kommer av enukleere, som betyr å fjerne kjerner, noe som hinter til fuglens evne til å plukke kjerner ut fra bær. Uansett er konglebiten en vakker og trivelig gjest, og jeg oppfordrer medlemmene våre til å dra ut for å se etter den, og registrere observasjonene på artsobservasjoner.no.