No har vi storfint besøk i Balsfjorden. Egretthegre blei først sett og fotografert på Malangseidet 16. november d.å. av Tino Schott. Den 19. november blei det sett ei egretthegre i Lakselvbukt i Tromsø kommune og tatt bilde av med mobil av Bjørn Stakkenes (Jan Gunnar, pers.medd.). Jan G hadde fått tilsendt bilde av den. Bildet som vi viser her er tatt av Karl-Birger.

I formiddag (21. november) fekk Jan Gunnar øye på egretthegra i Laksvatnbukta. Han ringte oss og fortalte det. Karl-Birger og eg va på Tennes og der va også Per Steinar. Vi kjørte derfrå tel Laksvatnet for å se etter celebriteten.
K-B hadde sett egretthegre fly ved sjøen nedenfor huset våres på Fuggelli i mai 2011. Per Steinar hadde sett egretthegre i Sverige tidligere (trur eg). Eg har aldri sett egretthegre før i dag, så det blei et nytt “livs-X” på meg.

Alle hegrene e meir eller mindre skye fugla. Karl-Birger og Per Steinar fekk tatt nån bilda av den før den letta og flaug ned tel utløpet av Laksvatnelva. Ole Morten kom også dit og fekk sett den flotte fuggeln. Den store og kvite hegra med det gule nebbet lyste godt opp på våtmarka sjøl om det va lite lys. Det regna og skydekket va tungt der kl 12.30.

Det e sannsynligvis samme individet som besøkte Malangseidet og Lakselvbukt. Egretthegra skal normalt være på andre breddegrader enn Troms på denne tia av året, men det va verkelig trivelig med et slikt besøk.

Matias og eg såg silkehegre i Lofoten midt i juni 2013. Kuhegre har vore sett i Mosjøen og Bodø denna høsten. Det e berre å vente på at desse to artan skal komme på besøk tel oss i Troms.

Vigdis

Sjelden har vi opplevd så fine forhold under novembertelling som i år. Temperaturene lå mellom minus 10 og minus 15 etter skalaen som den ærverdige svenske astronomen Anders Celsius (1701 – 1744) utviklet i 1742. Men det var vindstille – bare litt antydning til kaldsno på søndag – og dermed tålelige forhold.

Klarværet fikk dagene til å virke lange for årstiden, og det ga gode siktforhold, selv om det lå noe kaldskodde på Rossfjorden. Skodda var ikke spesielt forstyrrende, siden vi hadde relativt god oversikt over hele telleområdet.

Det var flo rundt den tida vi startet ut på morgenene, og dermed ikke de langfjærene vi har pleid å legge tellingene etter. Men telleresultatene var bra, som vi skal se lenger ned i innlegget.

På lørdag tok Frank, Hermien, Per, Ketil og Jann-Oskar turen til utløpet av Målselva, Målsnes, Korris, Skog og Navaren. På søndag tok Frank Ketil og Jann-Oskar turen til Rossfjorden. Utferd som vanlig mellom kl 0900 og 0920 fra hhv Olsborg og Finnfjordeidet.

Lørdag 15.
Isen lå langt utover mot utløpet av Målselva, så vi begynte tellingene lenger ut enn vanlig. Det første vi fikk øye på var stjertene til tre sangsvaner, og en flokk som ved første inntrykk så ut til å kunne være krykkjer. Det har ikke vært uvanlig med krykkjer her på denne tida de siste årene, så vi fant det ikke urimelig. Holdet var imidlertid langt, men da vi beveget oss lenger utover, kunne vi konstatere at det var kun et par – tre krykkjer i en flokk som ellers besto for det meste av fiskemåse.

Hva som heller ikke har vært uvanlig de siste par årene, er flokkene med siland som har oppholdt seg i området. Slike flokker med fugler som har høy aktivitet, er det vanskelig å få en fullgod oversikt over. Det er vanskelig å telle dem, og anslag blir høyst usikre. Vi (les. Jann-Oskar) velger å ta bilder og telle i ro og mak etter at vi (les: han) er kommet heim. Denne gangen til nært to tusen individer.

Et i særdeles hyggelig syn denne gangen var flokkene med havelle. Riktignok bare to flokker, og begge med rundt tjue individer, men i forhold til tellinger de siste årene der det å få se en havelle i løpet av helga har vært som en ekstra bonus å betrakte, er rundt førti individer veldig bra. Savnet etter flokkene på flere hundre individer som vi pleide å ha for femten – tjue år siden oppleves uansett til å ta og føle på.

Den ene av flokkene besto av en hvøvelig blanding av hanner og hunner, mens det i den andre flokken var kun en hun. Vi er dermed sikre på at det var to forskjellige flokker vi observerte.

Flokken på 8 ærfugler var heller ikke å forakte. Arten har i likhet med havellene opptrådd i store mengder før om årene, og har – som havellene – vært fraværende i mange år.

Selv om tre orrhaner og en oter ikke blir lagt inn som en del av SEAPOP, tar vi med stor glede inn over oss at de viser seg fram.

Tellinger for lørdag:
sangsvaner     3
krykkjer         3
gråmåse         150
siland 2000
fiskemåse       35
ravn    2
storskarv        3
haveller          47
Stokkand       5
svartbak         1
alke    1
orrhane          3
ærfugl            8
havørn            3
sjur     14
kråke  55
oter     1

Søndag 16.
Mye is på elva ned mot sandørene ved Rossfjordneset, gjorde at tellingene på den delen av området var raskt gjennomført. I Rossfjordstraumen var det imidlertid mye interessant å ta for seg. At det var en god del sangsvaner der, både unge og voksne, og en del stokkender, var ikke helt uventet. Det var derimot de fem brunnakkene som lå der. I tillegg så vi tre kvinender. Det er ikke helt uvanlig, selv om det ikke skjer under hver telling.

Fjæreplytten svikter oss aldri når vi har tellerunde til Rossfjorden. Som vanlig kunne vi observere den på sandøra. De tegnet seg i vakker silhuett mot sjøen i bakgrunnen der de beitet på en smal landtunge. Det var dermed relativt enkelt å få oversikt over flokken.

To havørner på en tur til Rossfjorden er ikke å forakte. Og de havnet som vanlig på lista vår. Detsyntes vi også at den ene gråtrosten som vi observerte også fortjener. Kanskje fordi den ble observert fra det siste punktet på ruta. Der pleide vi å ha en del sjøorrer i ”gamle dager”, mens vi de siste årene ikke har hatt særlig mange spennende observasjoner akkurat der. Så vi tar med gråtrosten her.

Observasjoner søndag:
sangsvaner     36 (8 juv)
stokkand        22
brunnakke      5
kvinand          3
fjæreplytt       210
stokkand        160
gråmåse         3
havørn            2
gråtrost          1
sjur     17
kråke  51

Neste gang
blir marstellinga 2015. Disse tellingene er en god anledning til både læring og hyggelig samvær. Så benytt gjerne anledningen til en dag eller to sammen med andre fugleinteresserte en vårvinterdag. Vi forsøker så godt det lar seg gjøre å legge opp til at tellinga skal foregå ei helg med så gunstig værvarsling som mulig. Slår meldinga til, og vi samtidig får gunstige forhold med flo og fjære, kan det ende opp med mange riktig så fine opplevelser.

Jann-Oskar