Om å skape forventninger

Steinar har produsert kvinandkasser i vinter. Slike skal henges opp. Tunge er de, og høyt skal de henges. Vel, høyden er neppe det vesentligste. Det viktigste er at de blir hengt opp. Til det er det kjekt å være minst to.

20150321_162245

Over myra ut i felt

20150321_162309

For at det ikke skal være noen som helst tvil. Det var Steinar som stod for slitet.

To karer tok seg på tak en vakker vinterdag, fant fram kassene, skiene og stavene, stige og skikjelken, skruemaskin og kaffekanne og tok seg en tur i Finnfjordmarka en lørdags ettermiddag. På godt føre, og med god tid på seg, ble det ei fin vandring over myr og langs bredden av Finnfjordvatnet, i bjørkeskog og furuskog – og over nok ei myr og enda en furuskog. Til Mevatnet. Retur samme vei. I mellom tida hadde kvinender som til våren vil være på jakt etter et hulrom å hekke i, fått noe flere å velge mellom. Og to halvgamle gubber hadde fått seg nye forventninger om å observere kvinandunger i sivet i Kjosen en forsommerkveld.
Det er rart dette med forventninger som man lager seg etter en slik innsats. Man vokser aldri fra dem.

20150321_15213620150321_151953 20150321_152158

Det er også noe eget ved en vindstille senvinterdag når lyset begynner å dempes mot kveld. Skjermet fra trafikk og andre forstyrrelser opppleves lyset og stillheten ekstra intenst. To halvgamle gubber trenger ikke utveksle ord og meninger for å oppfatte det. Mens de blir stadig varmere under trøya, siger de over den siste myra i rolig tempo fram til veien og enes om at den som holder på lenge nok, kommer alltids fram til slutt.

20150321_174402

På heimtur en stille vinterdag.

Jann-Oskar

Marstellingene 2015

Helga 14. og 15. mars kjørte vi våre faste runder for å gjennomføre den årlige sjøfugltellinga.
”Vi” var på lørdag Hans og Hermien, Frank , Jan Inge , Magne , Steinar  og Jann-Oskar .
På søndag stilte Per K.  i stedet for Hans og Hermien. Oppmøtet var med andre ord meget bra i det vi kjørte i gang den 35. sesongen med tellingene.

 

LØRDAG MÅLSNES

Korris, Navaren og Skog
Været viste seg ikke fra den mest lovende siden i det vi møtte opp på Olsborg til vanlig tid kl 0900. Og da vi nærmet oss Målselvutløpet, holdt det akkurat hva det lovet da vi startet ut fra Olsborg. Men vi fikk da gjort våre registreringer. I grunnen var ikke vinden verre, eller sikten regnet og dårligere, enn at registreringene etter måten gikk bra. Vi fant imidlertid ut at forholdene var såpass krevende at vi bestemte oss for å utsett silandtellingene til sjøen hadde falt mer, dvs. til vi hadde gjort unna de andre tellingene, både på Korris, Navaren og Skog. Så spredt som silendene lå, og at de lå såpass langt fra land som de gjorde da vi ankom sjøen, ville gjøre tellingene våre veldig usikre.

I mellommtida hadde vi andre hyggelige observasjoner, bl.a. mange hettemåseobservasjoner. Det har ikke pleid å være veldig vanlig med hettemåseobservasjoner på disse tellingene, så desto hyggeligere med disse. Meldinger fra andre steder i regioen forteller imidlertid om en del observasjoner av arten, mens fiskemåsen lar vente på seg. Vi hadde de heller ingen observasjoner av den vanligste av småmåsene våre.

I det vi rundet svingen før kaia på Målsnes, hadde vi et aldri så lite møte med de første snøspurvene for året, i det tre individer lettet fra gressbakken og satte kursen mot fjæra. Like før det hadde vi observert tretti fjærplytter som søkte mat langs vankanten. Arten er jo en av de vi virkelig pleier å ha et visst antall av i løpet av tellehelgene våre. Bare ikke på Målsnes, der det kan gå år mellom hver gang vi ser den, og da i mindre antall, slik som denne gangen.

Havørn, kråke og siland
Etter Skog og Navaren var det til på nytt med et forsøk på å få oversikt over silendene. Vi begynte tellingene i det vi kom ned til sjøen igjen, men det var stor uro i flokken og umulig å telle den. Det lettet hele tiden småflokker med fugl som strøk sørover reservatet. Vi beslutett dermed at vi skulle ta samme retningen og snu inne med sandørene, som nå ville være felt tørr. På den måten håpet vi å møte flokkene som fløy innover og lykkes i å få telt det meste av fugl.

Inne ved sandørene fikk vi endelig dagens første havørner, med en ungfugl som holdt seg for seg selv, og to voksne individer. Den ene av de voksne fuglene kom med noe som så ut som et ganske stort torskehode i klørne. Etter torskehodet så det ut til å henge rester av innvoller.

Adferden til de to voksne ørnene bar tydelig preg av at det var vår og romantikk i luften der de la hodene bakover og ga fra seg kaklende lyder. Sjekketrikset fra ørna med torskehodet var imidlertid ikke mer helhjertet enn at den selv ga seg til å ete på det, uten å dele med den andre. Dog var det enkelte som tydligvis mente at deling var på sin plass. Tre kråker inntok nemlig arenaen og la for dagen en betydelig interesse for serveringen. Den ene utviste også et stort mot i det den ga seg til å hakke i delikatessene. Ørna lot seg ikke affisere særlig før kråka begynte å dra i maten, kraftig nok til at ørna måtte ta et bedre tak i den. Da fikk imidlertid kråka utvetydig beskjed om at nok var nok. Beskjeden var likevel ikke tydeligere enn at etternoen skunder var kråka i gang igjen. Denne gangen i litt forsiktigere vendinger i det den nøyde seg med å plukke småbiter fra det samme måltidet som ørna inntok.
Opplevelsen var for oss et krydder på dagen.

Ved sandørene lå det bare et lite ti-talls silender. Nordover i reservatet møtte vi ingen. Før vi nærmet oss marbakken. Der lå de nestenpå rad og rekke i et bredt bånd som strakte seg over nesten halve bredden av utløpet. Og de lå faktisk rolig nok til at vi greide å gjennomføre ei rimelig god telling. Antallet viste seg også å stemme bra med tellinger gjort på fotografier etter marstellingene de siste årene, i det vi kom fra til at det var 2500 ender her.

Telleresultatene fra Målsnes
Stokkand 49
Sangsvane 29
Siland 2500
Hettemåse 32
Gråmåse 30
Svartbak 8
Fjæreplytt 30
Havørn 3
Storskarv 10

SØNDAG ROSSFJORDEN

Søndagen vartet værgudene opp med rene påskestemingen. Kjøligere vær, rundt minus fem. Nesten vindstille og god sikt.
Fast stopp for å sjekke råke i utløpet av Rossfjord vatnet, ga som vanlig ikke de mange observasjonene. Et par stokkandhanner var resultet her.
Fra brua i Straumen hadde vi også denne gangen få observasjoner, med et par sangsvaner og trettetalls stokkender.
Det hadde lagt seg ei tynn ishinne langs land nedover elva, og det er nok forklaringen på få observasjoner her. Noen stokkender kunne vi likevel se i åpne partier.

Ny observasjonspost
Denne gangen ville vi prøve ut et nye utkikkspunkt. Vi hadde gjort avtale med Tor Arne Selvlid om at vi kunne parkere på gårdsplassen hans og rusle ned til elva derfra. Hvilket vi gjorde. Og hvilket førte til veldig hyggelig prat med Tor Arne og Gunn. De følger med på det som skjer i området og kunne bidra med interessant informasjon om fugl både på elva og innoer land. Og de ønsket oss velkommen til å bruke området når det måtte være. Muligens kan området egne seg til en fugletur en forsommerkveld.

Med utkikkspunkt fra Tor Arne og Gunns eiendom kunne vi finne de vi forventer å se hver gang bi teller gfra Rossfjordeneset. I alt kom vi fram til 350 av dem. Fjæreplyttene. Fra der vi stod, kunne vi se dem i silhuett mot vannflata der de hastet langs sandøra på stadig matsøk.

Våren er her
Fra samme utkikkspunkt kunne vi også finne vårtegnet over alle for folk som har vokst opp i fjæra. I hildringen langt der borte skinte det i hvit brystkasse og rødt nebb. Tjelden var kommet! I alt ble det observert syv individer denne søndagen. Det er faktisk tidlig til å være her. Meldinger fra andre steder i regionen forteller også om tidlige observasjoner av tjeld i år.

Vi pleier ofte å legge turen videre utover mot Sultindvika når det er godvær under marstelingene. Så også denne gangen. Og fra Sultindvineset kunne vi observere 12 svartender. Men havella og ærfuglen manglet denne gangen også. Som så mange ganger.

NOF har valgt ut havella til å være årets fugl i 2015. Bestanden har gått tilbake. Våre egne erfaringer, der vi for tjue år siden kunne observere flere hundre individer i løpet av en tellehelg, til at det går år mellom hver gang vi ser en havelle nå, tyder på at noe har skjedd. Det er viktig at vi fortsetter å følge med på bestandsutviklingen, og i så måte kan du gjøre en innsats ved å rapportere dine observasjoner. Det er særlig hekkinger som det er viktig å få informasjon om, men også andre observasjoner er av interesse.

Telleresultatene fra Rossfjorden
Stokkand 57
Sangsvane 2
Gråhegre 1
Teist 1
Tjeld 7
Gråmåse 9
Svartbak 2
Fjæreplytt 350

Jann-Oskar

TA VARE PÅ KLIMAET FOR KOMMENDE GENERASJONER

-1

16 lydhøre personer var samlet til temakveld på Høgtun sist torsdag, i anledningen foredrag av Hans Jørgen Rasmussen fra klimaskolen i Narvik.

Hans Jørgen er bitt av klimasaken og ble en engasjert foredragsholder rett og slett fordi det er framtiden for menneskeslekten som står på spill. Som pensjonist klarte han ikke lenge å kvile på sine laurbær og det er aktivist han går inn for å være.

Budskapet er klart, framtiden er her og nå.

Vår livsstil nå blir våre barns og barnebarns problemer senere. Vi må stoppe den globale oppvarmingen og til det kreves vilje og mot, men vi har ikke noe valg. Alle kan bidra med noe og ikke minst kan alle sette makt bak kravene til politikerne om å sette klima på dagsorden.

Det er mange som tviler på alvoret i situasjonen, mange vil helst fortrenge alvoret. Ingen av delene bidrar til å, i det minste, sette på bremsene av forbruk av ikke fornybare ressurser og finne alternative veier til et sunnere liv for kloden vår. Vi blir ikke lykkeligere av en vekstspiral som har gått til himmels, men vi kan bli mer tilfredse ved å forholde oss aktiv til hva vi kan bremse på i eget forbruk både privat, i jobb, som arbeidsgiver, osv.

Ingen står alene om dette, det er mange engasjerte mennesker rundt omkring i verden, selv om vi ikke hører så mye om det i mediene. Vi må la oss inspirere til å bidra med det lille vi faktisk kan, selv om det høres litt puslete ut.

Hver rømmeboks du vasker og hiver i plastsamleposen utgjør en ressurs til å gjenvinne plasten til noe nytt. Som kjent, mange små dråper gjør den store å.

Vi er alle ”petroholikere”, sa Rasmussen og viste oss det mangfoldet av ting olje blir brukt til som basiskomponent. Plast i all slags utforminger, fleece, kremer, som en hinne rundt frukt for å øke holdbarheten og utallige andre bruksområder. Oljen tar slutt, den er ikke fornybar, det store forbruket må ned for å få ned CO2, vi må bli alternative i hodet.

Det er egentlig en spennende oppdagelsesreise å fordype seg i dette.

Her er noen adresser på nett:

www.klimautfordringen , bloggen Klimautfordringen og deg og Klimaskolen.

En slideshow finnes på:

https://www.dropbox.com/s/zvcm15jiftdaaoq/Klimam%C3%B8te%20H%C3%B8gtun%20mars%202015%20KORT%20FINAL.pps?dl=0Hermien Prestbakmo