Et enstemmig årsmøte torsdag 21. mars i Midt-Troms Fugleforening vedtok å endre navnet på foreningen til Midt-Troms Naturlag. Ideen om et naturlag har vært diskutert blant medlemmer i foreningen et par år. En av grunnene til det var overgangen til sentral innkreving av kontingent i Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Den innebærer at man må være medlem i NOF for at man skal kunne være medlem i et lokallag av den samme nasjonale organisasjonen. To tredjedeler av medlemmene i vår lokale forening er ikke medlemmer i NOF, og har ikke meldt inn ønske om slikt medlemskap.

Blant medlemmene er det dessuten bred interesse for natur ut over engasjementet for fugler. Dette har vist seg både gjennom deltakelse i Villblomstenes dag og ved andre arrangementer som har samlet deltakere i den tidligere Midt-Troms Fugleforening.

Det nye navnet på foreningen er nå Midt-Troms Naturlag. Ringen er dermed sluttet, siden opprinnelsen til det hele var Målselv Naturlag. Laget skal i hht § 1 være et frittstående og uavhengig lag.

Formålsparagrafen lyder som følger: Midt-Troms Naturlag ser som sine viktigste oppgaver å være et bindeledd mellom, og talerør for, personer med et vidt engasjement for natur. Det kan skje ved å stimulerer det enkelte medlems interesse for, og innsikt i formålet, f.eks. gjennom møter, kursvirksomhet, ekskursjoner, m.m. Midt-Troms naturlag skal søke samarbeid med andre lag og foreninger.

Vedtektene og referat fra årsmøtet vil bli sendt de enkelte medlemmene i egen forsendelse.

Denne bloggen vil bestå inntil videre. En gang over påske, mest sannsynlig sist i april, vil det imidlertid komme en ny som er oppdatert i tråd med det nye navnet til laget. Lagets e-postadresse vil også bli endret.

Så håper vi at medlemmene vil finne seg til rette med det nye navnet og formålsparagrafen til laget. Vi håper også at de etter hvert vil finne aktiviteter som stimulerer ønsket om økt kunnskap om natur, og om å knytte sammen mennesker med forskjellige naturinteresser.

Styret i Midt-Troms Naturlag

 

Den 31. tellesesongen ble avsluttet med ei begivenhetsrik helg. Mye har endret seg siden de første sesongene. De første årene preget store flokker av ærfugl og havelle tellingene. Så gikk antall observasjoner av de artene ned, og i mange år var det så som så med flere av artene. De siste årene har ærfugl og havelle vært tilnærmet fraværende. I tillegg var antallet observasjoner så lenge få at bare det å se ei havelle, nesten var ”betaling” for hele turen.

Observasjonene av siland har vært, så langt hukommelsen tillater en å behandle dataene, noenlunde stabil. I alle fall i den forstand at den har vært tilstedeværende. Og de siste gangene har den vært særdeles til stede. I november telte vi om lag 2500. Denne marshelgen i 2013 telte vi drøyt 850. Også det et betydelig antall. Begge de to siste tellingene av siland har vært gjort på bilder. Digitalfotoet har gjort deler av jobben vår mye enklere.

Lørdag 16. mars

Målsnes

Lørdag den 16. mars var det Frank, Steinar og Jann-Oskar som tok runden til utløpet av Målselva, Målsnes, Korris, Navaren og Skog. Det blåste en bris fra SØ, uten at den vær særlig sjenerende eller skapte bølger som gjorde tellinga vanskelig. Minus 8 grader, tilnærmet skyfritt og god sikt.

Målselva var tilfrosset ned til Hollenderneset. Derfra var den åpen en kilometer nedover. Den ytterste delen av elva var helt tilfrosset og isen lå helt ut til Målsnes og Sultindvika. Det har vi aldri opplevd før.

På grunn av at det lå så mye is, både på elva og langs land ellers utover fjorden, gjorde at fuglene var konsentrert på relativt begrensete områder. Til å begynne med var det litt magert med fugl å telle, men så fikk vi fanget, først ei havørn så noen sangsvaner, i teleskopene våre. I det samme området underholdt fire otere oss, og vi var allerede begynt å blir rimelige tilfredse med turen. Så dukket det opp et trettitalls silender og et åttitalls stokkender, og dagen ble enda bedre. Etter å ha ført observasjonene behørig inn i boka, flyttet vi oss videre nedover elva fra Hollenderneset. Og da lå de der, silendene fra sist november. Eller i alle fall mange silender. Vi ga fort opp å forsøke å telle dem, og med erfaringene fra sist november friskt i minnet, fotograferte vi flokkene for å ta tellingene under mer tempererte og kontrollerte forhold.

Videre utover langs fjorden mot Korris var det heller dødt. Det lå mye is i fjæra, og på ”skarvebrygga” utom kaia på Målsnes var det ingen av de svarte, myteomspunne og vakre fuglene å se. Deltakerne benyttet da sjansen til å dokumentere de spesielle forholdene, og fikk bilder av isformasjoner – og av oterspor som hadde ”satt seg fast” i isen mellom hull som var gjenfrosset.

Fra Navaren var det heller ikke mye å se. Flokkene med ærfugl og sjøorre som pleier å ligge ved staken på den andre siden av fjorden, var ikke der, og måseflokken ved kaia var to fugler stor. Gråspurvene i hekken ytterst ved Skog var like fraværende som sin sjøfarende slektninger ved Navaren. Deltakerne lot seg imidlertid fascinere av mengder av rypespor i krattet langs veien. Under fotoseansen som vi syntes vi  måtte ha, meddelte en lirypestegg sitt nærvær med kraftig varsling.

Vi dro ut kl 0900 og var klar til kaffe på hytta hos Cato kl 1300.

 

 

 

 

 

 

 

Søndag 17. mars

Rossfjorden

Mye is langs med land og nedover elva fra Straumen ga i likhet med for Målsnes, begrensete områder for fuglene å oppholde seg i. Selve oppdraget, med telling innenfor den faste roden, var dermed gjort unna på noe kortere tid enn vanlig.

De som stod for tellinga denne dagen var de samme tre som dagen før, pluss Gunhild.

Været var gråere og temperaturen bare minus 3. Vinden var den samme som dagen før, og sikten var god.

Fjæreplytten, den alltid tilstedeværende og trofaste og hardføre vaderen var der, som alltid. Men flokken var mindre enn vanlig, og vi takserte den til ca 100 individer.

Storskarven, som i mange år pleide å sitte på taket av brygga på Rossfjordneset, flyttet til ei brygge lenger ut. Denne helgen hadde den visst tatt seg en tur annet sted, for heller ikke på denne turen observerte vi en eneste skarv. Tre havørner, to ungfugler og en voksen som holdt det gående i konkurransen om en matbit, var likevel god erstatning for de sju til elleve skarvene vi pleier å se her.

Vi hadde god tid og tok oss en runde ut til Målsjorda og Sultindvika, og videre til veienden. På Målsjorda satt det en storskarv på brygga. Helgas første. Det lyse brystet og mangelen på kvitt lår, fortalte oss at dette var en ungfugl. Ute på sjøen stakk halsen på en fugl som lå tungt i vatnet, opp. Nok en storskarv. Halsen og deler av hodet var grå som håret og skjegget på to av deltakerne på turen. Og når fuglen gjorde et hopp før den dykket, skinte den store, kvite flekken på låret mot oss. Altså en ”kvitlåring”, en voksen fugl klar for hekking når den tida kommer.

Langs kanten av isen over utløpet av Målselva lå et førtitalls silender, opptatt med matsøk.

Fra veienden rettet vi teleskopet mot råka der vi observerte så mange fugler dagen før. Og der lå de, fordelt langs fjæra i det fjerne, flokken med silender. Der lå det også flere sangsvaner. Denne gangen ikke færre enn 26 individer. Tjuefire kvite og de to ungfuglene fra dagen før.

Her følger oppsummering av alle observasjonene fra de to dagene:

Lørdag 16. mars

Hollenderneset – Målsneset

Siland : 850+

Laksand: 1 hann

Stokkand: 53/23

Sangsvane: 9 ad + 2 juv

Gråmåse: 30 +

Fiskmåse: 4

Svartbak: 5

Havørn: 1

Oter: 4

Målsneskaia

Svartbak: 3

Gråmåse: 2

Siland: 3

Sørfjorden

Gråmåse: 4

Laksand hann: 2

Lirype, stegg: 1

Kråke: Vi noterte totalt 21 på hele turen

Søndag 17. mars

Straumen – Rossfjordneset

Sangsvaner 4

Stokkand 87

Gråmåse 20

Svartbak 2

Fjæreplytt ca 100

Ærfugl 10

Havørn 3

Vi telte ikke kråker og sjur i dag