Kvalsafari på Senja

Den planlagte kvalsafarien den 8. desember på yttersida av Senja gikk som planlagt. Både med tanke på gjennomføring – og med tanke på at vi faktisk fikk sett kval. Vel, det siste var et håp mer enn en plan.

Tre medlemmer av naturlaget stilte ved Refa klokken 9830 sharp. Med seg hadde de en gjest fra Stockholm som både så fram til et gjensyn med Senja og Mefjordvær, der han bodde noen år, og som hadde et like sterkt ønske om å oppleve kval som resten av gjengen. Det var også påmeldt to medlemmer av Midt-Troms Fotoklubb. De stilte, men måtte snu underveis med uforrettet sak.

Underveis på turen tikket det inn melding om ytterligere et medlem som tok den samme turen som udertegnede og passasjerer tok.

Været var upåklagelig. Kaldt, relativt vindstille og klart. Til vi nådde Fjordbotn. Der møtte de første fortroppene av snyværet oss. Resten dundret på med full styrke, og da vi nådde Mefjordvær, var det utfordrende nok å se overgangen mellom sjø og land. Da hadde vi skimtet kvalblåst og kval langt ute på Mefjorden, men uten at det tok pusten fra oss eller førte til vesentlig pulsøkning.

Et kaffebesøk hos gode venner i ”værret” ble redning og trøst en stund, til vi fikk melding om spekkhogger og knøl like innenfor Senjahopen. Da hadde været letnet noe, slik at vi tok laust og satte kursen mot Tungeneset. Like utenfor trongen inn til Senjahopen åpenbarte tre spekkhoggere seg for oss. Vi fortsette likevel i retning Ersfjorden og Tungeneset. Vi kommer ikke til å angre på at vi gjorde det.

Ytterst i Ersfjorden veltet knølkvalene seg i overflaten. Vi gjorde ingen seriøse forsøk på å telle, men at det dreide seg om mellom femten og tjue individer, er ikke store overdrivelsen. Flere ganger fikk vi oppleve at kvalene løftet den store halefinnen i været i det de dukket, og viste oss den kvite undersiden. Det er et fascinerende syn, men mektig er det likevel å se de svære ryggene i det kvalene bryter vannflata og sender en kaskade med vann et par – tre meter opp i luften.

I tillegg var det flere grupper med spekkhogger i området. Blåsten deres er ikke like imponerende som den de store kvalene har, men det er likevel interessant å studere de raske dyrene mens de jager i overflaten.

Tungeneset mellom Steinfjorden og Ersfjorden anbefales som utkikkspunkt om du ønsker å se kval fra land. Her kommer du høyt og får god oversikt. I tida framover vil det by seg mange muligheter for den som vil se de praktfulle dyrene som holder til utenfor kysten vår på denne tida av året. Dersom det samme mønsteret som tidligere gjentar seg i år, kan det by seg muligheter også på innersida og sørside av Senja. Det er imidlertid ikke gitt at det skjer, så vi anbefaler at den interesserte benytter høvet nå og tar seg tur på yttersida. Og en tur på innersida også utover i januar.

Fra Tungeneset kan du også observere en del fugl. Det ligger ofte ærfugl ved skjæret i møtet mellom fjordene – denne helga over hundre individer – og innover Ersfjorden sitter det ofte skarv langs land. Tidligere har jeg også observert både lundefugl og alker fra neset. Og selvfølgelig havørn.

På Tungeneset er det også godt tilrettelagt for å parkere, og det er en utmerket plass å stoppe for å nyte medbrakt.

Utfordrende lysforhold og lang avstand til tross. Ett av bildene måtte vi bare ha med. Foto: Mette

Utfordrende lysforhold og lang avstand til tross. Ett av bildene måtte vi bare ha med. Foto: Mette Granheim.

De store steinene langs land innover Ersfjorden byr på mange gode muligheter til å observere skarv

De store steinene langs land innover Ersfjorden byr på mange gode muligheter til å observere skarv. Foto: Mette Granheim

 

Jann-Oskar Granheim